Bichon Frisé
Historie og utvikling
Bichon Frisè, tidligere kalt Bichon Tenerife, er en liten hund som kommer fra Middelhavsområdet. Den tilhører bichon-familien som stammer fra barbet-hunden, en middels stor vannspaniel. Barbet-hunden er også forgjenger til andre raser, blant annet puddelen.
Bichon-familien omfatter rasene Bichon Frisè, Bichon Havanaise, Bichon Bolognese og Malteser.
To andre raser er også ofte nevnt som medlemmer av bichon-familien; Løwchen og Coton De Tulear. En del oppdrettere av Løwchen mener imidlertid at hunden var etablert som selvstendig rasetype for så lang tid tilbake at den ikke kan sies å ha sterk tilknytning til
bichon-familien. Coton de Tuelar synes derimot ut fra undersøkelser av bakgrunns historikk å være mer beslektet med bichon-rasene.
Når det gjelder Bichon Frisè antas det at spanske sjømenn tok med seg denne hunden til den største av Kanariøyene, Tenerife. Derav kommer dens tidligere navn; Bichon Tenerife. Siden fulgte hunden sjøfarere tilbake igjen til det europeiske kontinent, hvor den etter hvert ble en kjæledegge for spanske og italienske adelsmenn. Under den franske invasjonen av Italia på 1400-tallet tok franskmennene med seg hunden som krigsbytte. Dette viser hvor umåtelig populær denne hunden var. Den levde et sorgløst liv hos adelen ved det franske hoff.
Toppen av rasens popularitet var under Henry III (1574-1589). Han ville være sammen med sine hunder hele tiden og fikk laget en kurv som han kunne henge rundt halsen for å bære dem med seg mens han skjøttet sine kongelige plikter.
De fornemme damer og herrer ved hoffet ble smittet av kongens idé og bar også sine hunder med seg, gjerne i en liten kurv som de hadde rundt halsen. Noen hundreår senere var det imidlertid slutt på det søte hoffliv. Under den franske revolusjon (1789 – 99) led adelens skjødehunder den samme skjebne som adelen selv, de ble avlivet i hopetall. Nå avtok bichonens popularitet. Den ble forvist til gatene hvor den reiste sammen med gjøglere og sirkusgrupper og utførte forskjellige triks, eller den streifet rundt gatelangs. Men fremdeles gledet den alle som kom i dens vei med sitt livlige temperament og morsomme måte å være på. Det er ikke overraskende at soldater som returnerte fra kampene ved fronten under første verdenskrig brakte hundene med hjem som kjæledegger.
Etter krigen fikk imidlertid franske og belgiske oppdrettere øynene opp for potensialet til denne lille, skøyeraktige hunden og det ble en kontrollert avl av rasen. Madame Bouctovagniez, president i den franske miniatyrhund klubben, skrev i 1933, i samarbeid med belgiske venner, en standard for Bichon Tenerife.
Det er blitt fortalt at leder for standard-komitéen, Madame Nizet de Leemans, i 1933 hadde et møte med rase-entusiaster hvor der foregikk en heller opphetet diskusjon angående navnet på den nye hunderasen. Til slutt utbrøt Madam Nizet: “ Hvordan ser hunden ut” Det ble svart at hunden var krøllete i pelsen. “ Vel”, sa Madame Nizet,” da må den hete bichon á poil frisè” (den krøllete bichonen). – Hunden ble i 1934 offisielt godkjent av FCI under dette navnet som en fransk/belgisk rase.
I 1956 kom rasen til USA med de franske innvandrerne herr og fru Picault. Her ble etter
hvert rasen for alvor populær. En profesjonell handler og internasjonalt kjent hundedommer, Frank Sabella, holdt i 1969 en demonstrasjon i hvordan han ville fremvise en Bichon Frisè på utstilling. På et seminar holdt av den amerikanske Bichon Frisè klubben viste han hvordan han ville bade, føne, børste og klippe hunden. Istedenfor en noe rufset og krøllet hund, presenterte Frank Sabella en rund, myk, pudderkvastliknende skjønnhet med myke linjer og med sorte øyne og nese som kontrast til det hvite.
I 1973 ble rasen godkjent av den amerikanske kennelklubben.
Til England kom de første bichonene i 1974. Disse var importert fra Amerika.
Til Norge kom de første bichonene i 1977 fra England via familien Robinson. Det var
Leijazulip Danielle og Leijazulip Philippe. Danilelle og Phillipe ble parret og banet veien for rasen i Norge. De fikk blant annet datteren Perito White Mystic, som ble parret med Tresilva Don Azur. Disse fikk to avkom, Ch Sankt Obri Snøhvit og Ch Sankt Obris Chivas. Dette var rasens start i Norge. To hunder som har vært med å prege rasen fram til slik den ser ut i dag er CH Kynismar Bugsy Malone og CH Sergant Pepper From Ligray, begge importert fra England.
I de 36 (42) årene den har vært i Norge har hunderasen blitt veldig populær. Det blir i dag
registrert ca. 400-500 hunder hvert år.
Bichon Frisé
Histori
Bichon Frisè, formerly called Bichon Tenerife, is a small dog that comes from Mediterranean. It belongs to the bichon family that originates from the barbet dog, one medium large water panel. The barbet dog is also the predecessor of other breeds, among other things poodle. The Bichon family includes the breeds Bichon Frisè, Bichon Havanaise, Bichon Bolognese and Malteser. Two other breeds are also often mentioned as members of the bichon family; Løwchen and Coton De Tulear. However, some breeders of Løwchen believe that the dog was established as independent breed type for so long back that it cannot be said to have a strong connection to Bichon family. The Coton de Tuelar, on the other hand, seems to be more akin to bichon breeds, based on studies of background history. As for Bichon Frisè, it is believed that Spanish sailors brought this dog along the largest of the Canary Islands, Tenerife. Hence its former name comes; Bichon Tenerife. Since then, the dog followed seafarers back to the European continent, where it eventually became a pet for Spanish and Italian nobles. During the French invasion of Italy in the 15th century took the French with them the dog as prey. This shows where immensely popular this dog was. It lived a carefree life with the nobility at the French court. The top of the breed's popularity was under Henry III (1574-1589). He wanted to be with their dogs all the time and made a basket that he could hang around his neck to wear take them with him while he shot his royal duties. The noble ladies and gentlemen at the court were infected by the king's idea and also carried their dogs with them, often in a small basket that they had around their necks.
A few hundred years later, however, the sweet court life ended. During the French Revolution (1789 - 99), the nobility of the nobility suffered the same fate as the nobility itself, they were killed in droves. Now the popularity of the bichon declined. It was relegated to the streets where it traveled with jugglers and circus groups and performed various tricks, or it roamed the streets. But still it pleased everyone who came in its way with its lively temperament and fun way of being. It is not surprising that soldiers who returned from fighting at the front during World War I brought the dogs home as a pet. However, after the war, French and Belgian breeders got their eyes on the potential of this tiny, skinny dog and it became a controlled breed of the breed. Madame Bouctovagniez, president of the French miniature dog club, wrote in 1933, in collaboration with Belgian friends, a standard for Bichon Tenerife. It has been told that the leader of the standard committee, Madame Nizet de Leemans, in 1933 had a meeting with race enthusiasts where there was a rather heated discussion on the name of the new dog breed. Finally, Madam Nizet exclaimed: "How does the dog look?" It was black that the dog was curly in the coat. "Well," said Madame Nizet, "then it must be hot bichon á poil frisè" (the curly bichon). - The dog was officially approved by FCI in 1934 under this name as a French / Belgian breed. In 1956, the breed came to the United States with the French immigrants Mr and Mrs Picault. Here was after every breed really popular. A professional trader and internationally known dog judge, Frank Sabella, held a demonstration in 1969 on how he would exhibit a Bichon Frisè on exhibition. At a seminar held by the American Bichon Frisè club, he showed how he would bathe, groom, brush and cut the dog. Instead of a somewhat scruffy and curly dog, Frank Sabella presented a round, soft, powder-brush-like beauty with soft lines and with black eyes and nose contrasting with the white.
In 1973, the breed was approved by the American kennel club. In England came the first bichons in 1974. These were imported from America. To Norway came the first bichons in 1977 from England via the Robinson family. It was Leijazulip Danielle and Leijazulip Philippe. Danilelle and Phillipe were mated and paved the way for the breed in Norway. They got the daughter Perito White Mystic, who was mated with Tresilva Don Azur. These got two offspring, Ch Sankt Obri Snøhvit and Ch Sankt Obris Chivas. This was the breed's start in Norway. Two dogs that have been involved in the breed until the way it looks today are CH Kynismar Bugsy Malone and CH Sergant Pepper From Ligray, both imported from England.
In the 42 years it has been in Norway, the dog breed has become very popular. It will be today registered approx. 400-500 dogs each year.